7 days & 7 nights

Igår satt jeg på pc'n til jeg fikk vondt i hodet. Jeg vet ikke om det var fordi jeg var sliten etter å ha jobbet 9 timers skift tidligere på dagen eller det faktum at jeg egentlig bør ha på meg lesebriller når jeg sitter foran en skjerm. Jeg ville ikke legge meg. Jeg måtte jo legge meg etterhvert, og jeg måtte legge meg alene. Natt til igår, da jeg lå og sov, dro kjærestemannen inn til hovedstaden fordi han er på et 3 dagers kurs (han vekte meg selvsagt for å si hade). Jeg er så vant til at han legger armen over meg og drar meg til seg hver natt. Hver eneste natt sovner vi som lilleskje og storeskje, men ikke igår.

Da er det litt vanskelig å sove når han ikke er der, og det er vondt å gå og legge seg når jeg vet det kommer til å bli vanskelig og sove. Hadde det vært bare disse to nettene vi skulle vært fra hverandre så hadde jeg nok ikke følt så mye på det, men det er det ikke. Når kjærestemannen sitter på toget hjem fra Oslo på fredag så er jeg på vei inn dit fordi jeg skal på kurs. Dårlig timing, eller no! Så neste gang vi får sett hverandre er tirsdag, dagen før vi drar på ferie. 7 dager uten å se hverandre. En hel uke. Det er det lengste vi har vært fra hverandre på de to årene vi har vært sammen. Det blir rart det. Men det er bare en uke, ikke sant? Noen synes kanskje jeg var litt teit nå, men det må være lov å være litt teit når man er forelsket.

Ha en god dag!