2012 er over. Vi er i 2013 nå. Når jeg tenker på det så merker jeg at jeg egentlig ikke er klar for et nytt år. Det er selvsagt ikke noe jeg kan gjøre med at tiden går, men det hadde vært deilig om den stoppet opp litt. Fjoråret gikk til så mye jobbing at jeg føler noe mer burde skjedd for at det skulle vært et fullverdig år. Det var igrunn mye som skjedde, men ikke mye nok fine ting. Det var alt for lite av de fine stundene. Jeg antar jeg er redd for at det nye året skal bli noe lignende. At det kanskje er derfor jeg ikke føler meg helt klar til å begynne på det. I tillegg var jeg kjempesliten på nyttårsaften så det ble ingen ordentlig avslutning på 2012, og da heller ingen følelse av at vi nå var inne i et nytt år. Er det noe som kommer med årene, at man ikke lenger har noen nyttårsfølelse? Det blir jo etterhvert mange nyttårsfeiringer, kanskje blir vi på en måte vant til dem og gidder ikke merke oss noen større forskjell enn det nye årstallet i almanakken.
Nå er jeg sykemeldt og det synes jeg er veldig rart. At verden går sin vante gang rundt meg selv om jeg ikke tar del i de tingene jeg vanligvis tar del i. Jeg gjør ikke de tingene som jeg vanligvis gjør hver dag. Jeg møter ikke de menneskene jeg vanligvis møter nesten hver dag. De er der fremdeles, det er jeg som ikke er der. Det også gjør starten på dette året spesielt for meg. Men jeg vet at dette burde hjelpe meg til å få en god start på året. Hjelpe meg til å slappe av, men først må jeg slutte å tenke så mye. Det er nok mine egne tanker som stresser meg mest, og det at jeg ikke har noe eget sted å tenke dem og å kunne kjenne på følelsene de gir meg.
Selv om jeg tenker litt mye så får jeg slappet litt av. Det er godt og ikke måtte rekke noe hele tiden, ikke måtte lete i forskjellige vesker og klær etter jobbnøkler og ikke måtte huske på så mye når jeg går ut døren. Nå har jeg tid til å gå tilbake om det er noe jeg har glemt. Jeg får også tid til å gjøre ting som vanligvis er litt vanskelig å få til i det vanlige tidspuslespillet mitt. På fredag dro jeg for eksempel til Kristiansand. Imorgen har jeg blant annet time hos tattovør og jeg skal være med ei venninne jeg ikke har fått vært så mye med i det siste. I tillegg skal sminkerommet mitt bli ferdig til uka. Det stresser meg nemlig veldig mye at det ikke er ferdig. At det bare er et evig rot av midlertidige løsninger. Det er også denne bosituasjonen for meg, en midlertidig løsning. Det er iallefall slik jeg ser på det nå fordi jeg ikke trives og fordi det ikke var meningen jeg skulle bo her. Så om det skulle vise seg at jeg blir her en stund så er jeg nødt til å forandre leiligheten litt og måten jeg tenker på den. Ellers blir jeg så frustrert og sliten at jeg vel blir sykemeldt igjen.
Det er ikke slik jeg vil at 2013 skal være; Det året jeg var sykemeldt hele tiden. 2013 starter kanskje med sykemelding, men jeg vil avslutte det med en frisk kropp, latter, store smil om munnen og en ordentlig feiring. Så da er det vel bare å krysse fingrene for at jeg tar de rette avgjørelsene som gjør 2013 til et minnerikt år.
Nå er jeg sykemeldt og det synes jeg er veldig rart. At verden går sin vante gang rundt meg selv om jeg ikke tar del i de tingene jeg vanligvis tar del i. Jeg gjør ikke de tingene som jeg vanligvis gjør hver dag. Jeg møter ikke de menneskene jeg vanligvis møter nesten hver dag. De er der fremdeles, det er jeg som ikke er der. Det også gjør starten på dette året spesielt for meg. Men jeg vet at dette burde hjelpe meg til å få en god start på året. Hjelpe meg til å slappe av, men først må jeg slutte å tenke så mye. Det er nok mine egne tanker som stresser meg mest, og det at jeg ikke har noe eget sted å tenke dem og å kunne kjenne på følelsene de gir meg.
Selv om jeg tenker litt mye så får jeg slappet litt av. Det er godt og ikke måtte rekke noe hele tiden, ikke måtte lete i forskjellige vesker og klær etter jobbnøkler og ikke måtte huske på så mye når jeg går ut døren. Nå har jeg tid til å gå tilbake om det er noe jeg har glemt. Jeg får også tid til å gjøre ting som vanligvis er litt vanskelig å få til i det vanlige tidspuslespillet mitt. På fredag dro jeg for eksempel til Kristiansand. Imorgen har jeg blant annet time hos tattovør og jeg skal være med ei venninne jeg ikke har fått vært så mye med i det siste. I tillegg skal sminkerommet mitt bli ferdig til uka. Det stresser meg nemlig veldig mye at det ikke er ferdig. At det bare er et evig rot av midlertidige løsninger. Det er også denne bosituasjonen for meg, en midlertidig løsning. Det er iallefall slik jeg ser på det nå fordi jeg ikke trives og fordi det ikke var meningen jeg skulle bo her. Så om det skulle vise seg at jeg blir her en stund så er jeg nødt til å forandre leiligheten litt og måten jeg tenker på den. Ellers blir jeg så frustrert og sliten at jeg vel blir sykemeldt igjen.
Det er ikke slik jeg vil at 2013 skal være; Det året jeg var sykemeldt hele tiden. 2013 starter kanskje med sykemelding, men jeg vil avslutte det med en frisk kropp, latter, store smil om munnen og en ordentlig feiring. Så da er det vel bare å krysse fingrene for at jeg tar de rette avgjørelsene som gjør 2013 til et minnerikt år.
0 comments:
Post a Comment