Minner er noe man gjerne ser tilbake til og drømmer seg bort i, men jeg synes det er viktig at vi ikke nøyer oss med å se tilbake på fine stunder. Det er viktig at vi lager nye minner innimellom også. Det siste året har det vært langt mindre minnerike stunder enn tidligere for jeg har nøyd meg med minnene. Minnene om de fine stundene med masse herlige mennesker. Ikke alltid er det de menneskene du egentlig ville være med den gangen, men så har man det fantastisk fint likevel. Skoletiden er en tid som har gitt meg mange fine minner.
Fritimene da vi samles og tok bilder fordi det ikke var så mye annet vi rakk før vi måtte tilbake på skolen igjen (å studere gjør man når man kommer hjem!). Riktignok er dette bildet fra bli-kjent dagene på første året vgs. På skolen velger man ikke alltid menneskene man tilbringer tid med, men man kan ha det så utrolig gøy og finner gjerne ut hvor fantastiske personligheter man har rundt seg. Slikt blir det gode minner av.
En ble nesten tvunget
(i mangel på et bedre ord) til å være sosial for at klassemiljøet og trivselen skal være på topp. Det gjør så enormt mye med hvordan man opplever skoletiden sin og min skoletid ga meg veldig mye når det kommer til det sosiale.
Klasseturene er noe jeg savner. Den dagen dette bildet ble tatt så hadde jeg egentlig ikke så veldig lyst til å gå fjelltur i flere timer. Mine to venninner fikk lurt seg til å slippe, og ville gjerne at jeg skulle prøve å komme på en unnskyldning slik at jeg kunne være med dem. Men jeg kom fram til at jeg sannsynligvis ville kose meg mer på fjelltur enn å sitte igjen ved hytta. Dette var venninner jeg var sammen med mesteparten av tiden. Så jeg droppet unnskyldningene og ble med. Og for en fin tur det var! Jeg tvang meg selv til å gjøre noe jeg vanligvis ikke ville gjort sammen med mennesker jeg vanligvis ikke var med og jeg hadde det kjempegøy. Ja, jeg ble veldig sliten, men en har jo bare godt av en tur i fjellet innimellom. Minnene om denne turen kommer jeg til å ha med meg lenge, og jeg tror at om jeg hadde blitt igjen på hytta så hadde jeg ikke engang husket denne dagen.
Jeg hadde også mange hobbyer tidligere, og når jeg ser tilbake så skjønner jeg nesten ikke hvordan jeg fikk tid til alt sammen. Det er nesten et under at jeg bestod videregående! Og at jeg klarte å strikke sminkepunger til alle venninnene mine i julegaver andre året. En av fritidsaktivitetene jeg drev med var kulturell dans. Jeg danset sammen med mine to beste venner (til venstre på bildet) i flere år. Faktisk fra midten av barneskolen. Det var ikke alltid vi hadde tid til å møttes ellers, men vi møttes på danseøvelsene så det var ikke vanskelig å holde kontakten. Gjorde heller ikke vondt at det alltid var gratis mat å få på disse øvelsene, og det sier en ikke nei til som student. Iallefall ikke hjemmelaget filippinsk mat! *kremt* Men jeg ble også kjent med mange andre som de jentene her (bortsett fra hu høye i rosa, det er søstra mi så kjente henne godt fra før!). Fantastiske personligheter som jeg aldri hadde sett om ikke det hadde vært for vår felles lidenskap for dans.
I tillegg gikk jeg på teater på kulturskolen, var med i Kurt koker hodet på Porsgrunn Teaterfestival to år på rad, hadde et teaterfag på skolen andre året og var selvsagt med i
russerevyen. Teater har gitt meg mye gode minner. Store oppsetninger som små, gir mye dødtid under både øvelser og forestillinger. Med andre ord har man mye tid å lage minner på, og herre å mye minner jeg har fra alle oppsetningene jeg har vært med i. Det er sjeldent backstage er noe veldig glamorøse greier, man er heller klemt mange mennesker i en garderobe og i gangene mens man venter på sin tur på scenen. Vi er ikke roboter som står helt stille i kø og venter, vi synger, danser, hjelper hverandre med sminke, kostymer og replikker. Og vi ler, mye.
En av fordelene da vi gikk på skole var at de fleste, om ikke alle, hadde fri i helgene. Det var derfor lettere å samles for noen øl hos ei venninne, mocca på kafé eller bare samles for å være sammen fordi vi er sosiale dyr. Ofte var det veldig spontant, og det er gjerne slikt det blir minner av.
Nå som skolen er over for noen år siden (jepp, der følte jeg meg litt gammel) så er det ikke like lett å havne i slike sosiale settinger om man ikke tar initiativ til det selv. Innimellom så skjer det helt spontant, og da er det fantastisk, men når man har jobbet samme sted i flere år og ikke lenger går på noe fritidsaktiviteter så havner man i en rutine med de samme menneskene, og ofte blir det færre av dem. Noen flytter av gårde, noen er opptatte. Jeg jobber veldig mye så mange har nøyd seg med den tanken og regner med at jeg ikke har tid, men jeg er ikke vond å be i helgene eller på kveldene for da kommer jeg bare rett fra jobb.
Det er nå viktigere å opprettholde det sosiale, og å ta initiativ til å samles. Noen ganger er det vanskeligere å få den responsen man håper på og man kan miste litt motet, men ofte blir folk glade for å bli spurt. Og om man ikke tar initiativ så har man heller ingenting å klage på. Jeg antar at dette innlegget var mest for meg selv, for at jeg skulle innse hvor viktig det sosiale er for meg. Det har nok mye å si på humøret mitt. Idag var jeg flink og sto jeg opp halv ti, og begynner ikke på jobb før klokken tre, og jeg vet virkelig ikke hva eller hvem jeg skal fylle tiden min med. Derfor hender det ofte at jeg sover til klokken to neste gang jeg har kveldsvakt.
Ha en minnerik dag alle sammen!
